Som en voksen mann på 33 år nå, begynte jeg IT-utdanningen min i høst 2021, drevet av en brennende interesse for teknologi som jeg har hatt siden barndommen. Teknologi var alltid min drøm, og jeg så IT-utdanningen som veien til en lysende fremtid. Jeg trodde at utdanning i dette feltet ville gi meg en stabil karriere og en sikker jobb. Dette var en utbredt tro; alle rundt meg sa at IT-bransjen var garantert jobb. Men nå, etter et år med intensiv jobbsøking og mange frustrerende avslag, har drømmen min føltes som en fjern illusjon.

Jeg har deltatt i 7 intervjuer, hvorav to av dem var i andre runde, men har ikke fått noe tilbud. Jeg har sendt ut godt over 200 søknader og tilbrakt utallige timer på å forberede meg til intervjuer, forbedre CV-en min, og skrive søknadsbrev. Det er en uutholdelig følelse å ha brukt tre år på en krevende utdanning, samtidig som jeg bærer en studiegjeld på over en halv million kroner, uten å oppnå noen form for jobbtilbud.

Selv om karakterene mine er imponerende – stort sett A og B – føler jeg at innsatsen min ikke belønnes. Jeg vet at jeg er dyktig og kompetent. Jeg setter alltid inn 100% i alt jeg gjør, og jeg er stolt av hva jeg har oppnådd. Men når jeg får avslag etter avslag, kjenner jeg en dyp følelse av håpløshet. Det er perioder hvor jeg rett og slett ikke har lyst til å gjøre noe som helst. Den konstante avvisningen og den endeløse ventingen har begynt å tære på meg psykisk.

Det er spesielt smertefullt å se medstudentene mine som nå får jobber i høye stillinger. Jeg ser dem blomstre i karrierene sine, mens jeg sitter fast i en stagnasjon som jeg ikke klarer å forstå. Det er frustrerende å vite at noen av dem ikke nødvendigvis var flinkere enn meg. Jeg pleide til og med å hjelpe dem med oppgaver, og det er bittert å tenke på at de nå høster fruktene av det jeg har bidratt til.

Jeg begynner å tvile på meg selv, på mine ferdigheter og på min kommunikasjonsevne. Det er en konstant indre kamp der jeg undrer meg om det er noe ved meg som hindrer meg fra å få en jobb. Jeg spør meg selv om det er på grunn av min etnisitet, eller fordi jeg er 33 år gammel. Disse tankene er utmattende og fyller meg med usikkerhet og selvkritikk.

Nå begynner jeg å angre på at jeg ikke valgte en yrkesfaglig utdanning som elektriker eller rørlegger. En yrkesutdanning kunne kanskje ha spart meg for mye stress og betydelig gjeld, og jeg undrer meg om jeg ville vært i en bedre posisjon nå. Jeg føler meg overveldet av følelsen av at livet mitt har kjørt seg fast. Jeg er deprimert, og det er en konstant kamp for å holde motet oppe.

Under jobbintervjuene jeg har deltatt i, føles det som om jeg blir grillet med spørsmål som får det til å virke som om de leter etter en supermann. Jeg blir ofte konfrontert med vanskelige spørsmål og urealistiske forventninger som gjør prosessen enda mer utmattende. Jeg begynner å føle at prosessen er håpløs, og at jeg står overfor en nesten umulig oppgave.

Alt dette har fått meg til å stille spørsmål ved min egen verdi og fremtid. Jeg ser lite lys i tunnelen og står nå overfor en enorm utfordring med å finne en vei videre. Jeg prøver å holde hodet hevet, men det er en konstant kamp mot både indre og ytre barrierer. Jeg håper på en løsning, men akkurat nå føles det som om det er en fjern drøm.

Bra spørsmål!

Det kommer nok mye an på hvilken type jobb du søker. Generelt har du flere muligheter til å gi et godt inntrykk hvis du møter opp personlig. Men det er en balanse, hvor du ikke må være påtrengende heller, og det også handler om hva som passer for arbeidsgiver.

En tommelfingerregel er at hvis det er et arbeidssted alle kan besøke (butikk, café, etc) er det helt fint å komme uanmeldt innom og høre om det er noen du snakke med. Men i jobber hvor man sitter privat i lukkede området, er det lurt å høre med dem først og avtale kontakt.

Et tips er å sende epost til dem først, og fortelle at du har sett deg ut dem som arbeidsplass og har lyst til å sende en åpen søknad – og lurer på om du kan enten ringe dem eller komme innom på besøk for å høre litt mer. Da kan arbeidsgiver svare hva som passer best for dem.

Det er også forskjeller på bransjer her. I kreative byråer som driver med markedsføring, design og lignende, er det ikke uvanlig at man kan komme ned og ta en uformell kaffe og prat med dem – det hender det at de skriver på nettsidene sine også. Hvis det er en mulighet der du vil søke, så anbefales det fremfor å ringe!

Bra at du skal kaste deg ut i dette – det kan være uvant i starten, men absolutt verdt det. Litt avhengig av bransje, men prøv å få til fysiske besøk hvis mulig – men ikke press på det. Ringe kan også være fint. Mitt beste tips er å starte med rask og enkel kontakt om at du er interessert i å sende en åpen søknad, og høre om du kan enten ringe eller besøke – og så gjøre det som arbeidsgiver inivterer til.

Lykke til :)

Godt spørsmål!

Det er ikke alltid så lett å vite hvilke skjulte stillinger som fins. Offentlige stillinger lyses alltid ut, men i det private kan det være mange stillinger man ikke får høre om. Det hender at arbeidsstedet vet om en de liker, som de kontakter og tilbyr jobb. Eller at du selv søker med åpen søknad hos bedrifter og blir ansatt.

Noen stillinger er «delvis skjult», det vil si at de ikke legges ut på finn.no, men kan finnes på bedriftens egne nettsider, på bransjenettsider eller at det henger en lapp på vinduet om at de ansetter, eller lignende. Så det er alltid verdt å undersøke om det er jobber i bransjen din som du ikke ser der du leter.

Ulempen med å søke åpen søknad, er jo nettopp at man ikke alltid vet om de trenger noen, eller om det faktisk er en «skjult stilling» ledig. Et godt tips er å nettverke så mye som mulig, og gjøre en så god jobb som mulig, sånn at det øker sjansen for at et relevant arbeidssted hører om deg eller kjenner deg litt (hvor viktig dette er, er avhengig av deg og bransjen). Ellers er det ofte verdt å sjekke nettsidene til drømmefirmaene dine.Oofte står det at de tar i mot åpne søknader, selv om de ikke vil legge ut på finn.no eller andre steder.

Sist men ikke minst er det verdt å ta kontakt med ulike steder for å høre om du kan søke hos dem – selv om du ikke vet at det er en ledig, «skjult» stilling der. Denne usikkerheten er en av ulempene med åpen søknad – men den store fordelen er at det kan være færre andre søkere enn offentlige stillinger.

Lykke til, håper du finner noe :)

-CV-nerden