Det er ufattelig viktig at du bruker disse kreftene så riktig som mulig. Søker du ineffektivt risikerer du å miste glød og motivasjon. Du risikerer å spinne og spinne i jobbsøkingen din, omtrent som en hamster i et hjul.

Det må du unngå.

Heldigvis er det en god tid å være jobbsøker, og verden er full av muligheter.

Her er de tre beste tingene jeg mener du kan gjøre for å søke godt, riktig og smart.

1: Søk nok jobber

Kanskje sier det seg selv. Men dette er suksessoppskrift nummer én. Et av de mest underkommuniserte aspektene ved jobbsøking er hvilken grad av tilfeldighet som er i spill. Ofte møter jeg jobbsøkere som har tatt det ganske alvorlig til seg at de ikke ble innkalt – samtidig som det kan være et titalls grunner til det, og det som oftest ikke har noe med dem å gjøre.

For å utjevne tilfeldighetenes spill må man posjonere ut risikoen. 5-10 søknader er rett og slett ikke nok for å vite om man kunne fått en type jobb eller ikke.

Når jeg har intervjuet butikkeiere og andre arbeidsgivere i Oslo har de vært unisone i at den viktigste egenskapen ikke er “erfaring” eller “kompetanse” – men timing. Hadde du kommet en uke før kunne jeg hatt bruk for deg, sier de. Samme grad av tilfeldighet gjelder i mange bransjer, og for mange type jobbsøkere. Du kan ha søkt 5 jobber på rad hvor de var ute etter en jente i stedet for gutt. Du kan ha søkt tre jobber på rad som egentlig var lovet til en vikar.

Det betyr ikke at du skal masseutsende standardsøknader. I noen bransjer bør du bruke god tid på å sette deg inn i jobben og søke spesifikt til den – men trikset er å bli så god til å skrive CV-er og søknader (som du blir etterhvert) at det koster mindre krefter for hver gang.

Man må ikke tro noe annet – å søke mye, ofte og kontinuerlig skiller virkelig den gode jobbsøkeren ut fra resten.

Moral: Søk så mye du kan. Ikke gi deg. Vær en tålmodig skilpadde. Ikke en hare som satser alt på én spurt.

2: Oppsøk jobbene selv

Uten at jeg kjenner deg vil jeg si at det er sannsynlig at din hovedstrategi for å søke jobb er denne: Du setter sammen CV-en din, du leser jobbsøkersider, du leter gjennom finn.no eller nav.no etter stillinger, og søker på de interessante som du ser komme din vei.

Det er ikke noe galt med strategien. Den er utrolig vanlig, og det er derfor jeg gjetter at du har den. Men den er ikke fullgod. Problemet er at maks 50 % av alle stillinger dukker opp på nett (noen mener færre) – og det er en bråte jobbsøkere som sitter og venter på de stillingene som kommer. Resultatet er en overdreven stor konkurranse om jobbene du ser på finn.no og nav.no.

Resten av stillingene gis til:

• folk som oppsøker jobber før jobben trenger å lyse ut stillingen
• folk som blir ansatt gjennom referanser og nettverk
• interne ansettelser og ansettelser av vikarer

Og dette er jobber du ikke har råd til å gå glipp av. Det er en såpass stor andel av jobbmarkedet at du bør vurdere å gjøre en av disse tingene:

Hør med hele nettverket ditt

Nettverking er ikke bare for glatte businessfolk – i praksis betyr det at du lar folk du kjenner vite at du er på jakt etter jobb, og at du enten blir tipset om jobber eller blir anbefalt inn. Selv en løs forbindelse til jobben du søker kan hjelpe deg, og mange jobbsøkere forhører seg mindre enn de bør. Jeg anbefaler deg å ta en runde. Send mail. Bruk sosiale medier. Spør folk du møter. Husk at folk liker å hjelpe til.

Send åpne søknader

Plukk ut en håndfull jobber du syns virker interessante og som passer bakgrunnen din – og kontakt dem. Les deg opp på nettsiden, se hva de er ute etter, og send en hyggelig epost med CV og søknad hvor du tilbyr din kompetanse. Du kan også ringe eller gå innom. Du vil bli overrasket over hvor bra de fleste vil ta i mot denne kontakten. Og dette er en førsteklasses måte å få jobb for mange.

Les CV-nerdens artikkel om hvordan du skriver åpen søknad.

Sjekk bedriftenes hjemmesider

Jeg tar med dette fordi du må være klar over at mange steder ikke lenger føler de må legge ut på Nav eller Finn. Og selv om databasene ofte plukker opp stillinger, så gjør de det ikke alltid. Særlig store kjeder og bedrifter har egen søkeinstruks på siden sin. Sett deg ned, Google steder du kunne tenke deg å jobbe, og se hvordan de vil ta i mot søknaden din.

Oppsøk ting som karrieredager og bransjeseminarer

Det finnes samlingssteder for bransjer og mennesker. Karrieresenteret på UiO har en for deg som er forholdsvis ung. NAV har en. Og de fleste bransjer samles på seminarer og åpne møter. Ta med CV og søknad i hånda, smil og møt opp.

Hver og en av disse kan være akkurat det jobbsøkingen din trenger.

Jo lenger det har gått og jo mer du har gått i stampe i søkeprosessen, jo mer anbefaler jeg det. Du vil fremstå veldig motivert, og du vil ofte ha langt mindre konkurranse. Ulempen er at det ikke er sikkert bedriften trenger noen akkurat nå. Dette er likevel strategier du bør vurdere å inkorporere – og som med litt flaks kan gjøre at sjansene dine virkelig øker.

Moral: Oppsøk jobber som ikke lyses ut. Len deg fremover. Bli en del av det åpne markedet. Det kan åpne seg en ny verden for deg.

3. Demonstrer hva du kan

Dette er det nye samfunnet vi lever i, på godt og vondt. Nå har du en måte å demonstrere hva du kan på som våre forgjenger-jobbsøkere kunne se langt etter. Dette er mer enn langtidsstrategi en når du skal finne en jobb fort – men kanskje den beste om du på sikt vil bryte inn i en vanskelig eller ny bransje.

Lag en nettside eller konto i sosiale medier

Ikke om hva du spiste til frokost og hvordan grønnsaksjuicen alltid blander seg så snodig i blenderen etter trening. Men et sted du viser at du kan ting. Hvor du deler tingt du er interessert i og lærer bort kunnskapen din. Det er en veldig god måte å etablere seg og vise det du kan. Denne nettsiden du leser er på en måte ment som dette

Du kan dele kunnskapen din på Youtube, TikTok, LinkedIn, Instagram – you name it..

Bidra i en LinkedIn-gruppe

LinkedIn vokser og vokser og har begynt å bli nettverkingsplass nummer én på nett.. På godt og vondt vil mange si – det er en del «positivitet» der som kanskje ikke alltid føles autentisk – men det er også utrolig mange flink mennesker som deler ting de kan og er ute etter et nettverk.

Meld deg opp, behandle din egen profil som din CV, og kommenter på innlegg og ta kontakt med mennesker du syns er spennende. Det er også ulike gruppene hvor fagmiljøer diskuterer ting. Super måte å både synes og markedsføre seg som en interessert person.

Organiser eller bli med på overskuddsprosjekter

Meld deg opp i en interessegruppe. En forening. Hjelp til i en frivillig organisasjon. Overalt driver folk med kulturtreff og andre aktiviteter, og du er utrolig velkommen til å være med. Du bør ikke møte opp og kynisk gni deg i hendene fordi du tenker det vil bli jobbtilbud av dette. Men å møte nye, interesserte miljøer gir veldig ofte muligheter du ikke tenkte på – og ender ikke sjelden i jobbmuligheter. Dette er ikke en direkte jobbsøkermetode, men jeg nevner det siden det er noe jeg tror kan gi frisk luft til jobbsøkere som føler at de har satt seg fast.

Moral: Du har helt nye måter å vise deg frem på som du kan dra nytte av. Nysgjerrighet, initiativ og interesse betaler seg nesten alltid i det lange løp.

Bonustips: Få en CV og søknad det gnistrer av

Jeg tar med dette bonustipset siden det er det nærmeste jeg kommer en fanesak.

Jeg mener ikke at det må gnistre av bakgrunnen eller kompetansen din. Den er det den er. Jeg mener bare at det syns veldig godt om man har brukt tid og krefter på søknaden sin eller ikke.

Den siste vanlige «feilen» jeg ser folk gjør er at de sender avgårde en søknad som er slapp, og en CV som er uoversiktlig.

Gå gjennom bakgrunnen din for deg selv. Tenk godt over hvilke ting du har gjort som er viktig, og hvorfor du skal velges. Hvorfor, av 40 jobbsøkere, skal de VELGE deg? Finner du svaret på det selv, er det mye lettere for sjefen å se svaret på det også.

En glimrende CV er ikke bare en oppramset liste over stillingstitler. En glimrende CV viser nøye utvalgt informasjon som arbeidsgiver trenger å vite, og demper det som er mindre viktig.

Les CV-nerdens artikkel om å få glimrende CV

Og en glimrende søknad viser at den forstår hva som er jobbens såre punkt – hvorfor noen bruker penger på å utlyse denne jobben og er villig til å betale for å få folk til å møte opp der – og lanserer seg som en hyggelig, interessert løsning til jobbens problem.

Les CV-nerdens artikkel om å få en fantastisk søknad

Moral: Ingen spesiell moral. Men det lønner seg å bruke tid på CV og søknad.

Alle tingene over

…er lette å gjøre noe med.

De kan virke uvante, de kan virke snodige, men alle kan være verdt å prøve for deg. Det skal ofte ikke mer enn små justeringer i strategi før du kan gå fra frustrasjon og stanging til å bli en offensiv jobbsøker med stramt håndtrykk og fast blikk.

Se på din egen strategi, og gjør det du kan for å supplere den best.

Skrevet av CV-nerden

Karriereveileder og CV-ekspert

Jeg heter René Brunsvik og har hjulpet tusenvis av jobbsøkere siden 2011. La oss gjøre CV-en og søknaden din bedre!

Les om CV-nerden.

CV-nerdens CV-pakke

Få unike CV-maler og
søknadsmaler

Med CV-pakken får du CV-maler som skiller deg ut i bunken – og masse annet som hjelper deg med å få jobb. Du får maler, eksempler og en guide til å mestre intervjuet.

Sjekk ut CV-pakken nå

The post De 3 smarteste måtene å søke jobb appeared first on CV-nerden.

Er det en ufarlig lidelse?

Ikke hvis du blir værende i jobben du hater to år lenger enn du hadde trengt. Ikke hvis du slutter å søke jobber som får det til å krible. Ikke hvis den holder deg igjen fra hva du vil i livet. Søkeangst er nemlig ikke angst for å søke i seg selv.

Søkeangst er angst for å få avslag på deg og din livsfortelling.

Gir søkeangsten seg til kjenne så tydelig? Sitter du hjemme og føler på angst for avslag på din livsfortelling? Sannsynligvis ikke. Det er derfor søkeangsten er så farlig.

Den er forkledd.

Hvordan den viser seg?

Ved at du stopper opp og tar en beslutning før du har statistisk grunnlag for det.

Ja, du hørte meg.

Men jeg sier det igjen:

Søkeangst kommer til uttrykk ved at du stopper opp og tar en beslutning før du har statistisk eller rasjonelt grunnlag for det.

Som når du legger prosjektet ditt på hylla fordi de rundt rister på hodet. Som når du tar en utdanningsrunde du ikke er motivert til fordi du har fått 10 nei på rad fra en bransje.

Utrolig tilfeldig

Jeg møter dem hele tiden. Jobbsøkere som har fått nei fra 10 steder. Som smiler modig og forteller at slike jobber ikke er for dem ennå.

Jeg kjenner deg ikke. Det kan godt hende du har rett, at de stedene ikke er for deg. Men det jeg vet er at 10 søknader ikke er et grunnlag.

Hvor mange som har gått krokrygget tilbake til en jobb de ikke liker eller er overkvalifisert for vil jeg ikke tenke på.

Men jeg har sittet mye på den andre siden. Jeg vet om grunner til at du ikke fikk jobben.

Først, her er hva du kanskje tenker:

«Jeg fikk ikke jobben fordi jeg manglet noe vesentlig i utdannelsen. Jeg fikk ikke jobben fordi jeg ikke har vist nok engasjement på fritiden. Jeg fikk ikke jobben fordi jeg trenger mer erfaring. Jeg fikk ikke jobben fordi jeg ikke er god nok ennå».

Her er hva jeg vet like gjerne kan ha skjedd:

«Du fikk ikke jobben fordi den kanskje aldri fantes – den kan ha vært utlyst men lovet til en spesiell. Du fikk ikke jobben fordi det dukket opp en søker i siste liten som har jobbet der før. Du fikk ikke jobben fordi sjefen er et fjols og bare ser etter mennesker som ligner ham. Du fikk ikke jobben fordi det kom noen med nøyaktig samme bakgrunn som din – bare litt bedre. Du fikk ikke jobben fordi det var 80 søkere og de ikke trengte å lese så langt i bunken som til deg. Du fikk ikke jobben fordi hovedsjefen ringte og sa at en han kjente skulle til intervju. Du fikk ikke jobben fordi de tenkte du var overkvalifisert. Du fikk ikke jobben fordi sjefen har fordommer mot skolen du gikk på.

Jeg skal ikke fortsette. Men jeg kunne.

Å søke jobb er tidvis komplett tilfeldig. Hasardspill. Mine grunner kan ha vært like sannsynlige som dine.

Ja, det hjelper å søke godt. Ja, noe utdanning er mer attraktiv enn andre. Ja, det finnes kompetanse og erfaring som kan være lettere for deg å få tilslag på.

Selvfølgelig.

Men ingen av disse faktorene tar bort at jobbsøk er et tilfeldig spill.

Å gi seg etter 15 søknader er å gi seg for tidlig.

(50 søknader søkt på best mulig måte, inkludert at du har involvert andre i prosessen, begynner å bli et grunnlag. Avhengig av bransje).

Jeg ser 3 grunner til at du kan ha gitt deg for tidlig:

1. Du er ikke bevisst hvor tilfeldig jobbsøking kan være. Nei, det snakkes ikke mye om. Enig. Del gjerne perspektivet til de venner du tror trenger det.
2. Du trengte en jobb fort og ikke kunne vente 50 søknader. En strategi er å finne en brødjobb mens man søker som ikke tar for mange krefter, og som man kan forlate fort. Det er en strategi å vurdere.
3. Du har søkeangst.

Det er den siste som er farlig. Du har gitt opp å søke jobber fordi du ikke orker mer. Kanskje fordi du føler at du ikke er god nok. Kanskje fordi du har latt deg såre av avslaget. Kanskje fordi du føler verden har sagt nei til dine kvaliteter og evner.

Fordi du gløttet hodet ut av skallet, og nå trekker det forsiktig tilbake.

For noen betyr det at de kommer til å gjemme seg i flere år.

Men du har ikke fått et avslag.

Du KAN ha fått det, men du vet ikke.

Tenk på dette: Hvis du møter en gutt du liker og han ikke vil ha deg – betyr det at du må hjem og bli en ny person? At det er noe galt med deg?

Eller kan han…

• hatt kjæreste uten at du visste det?
• nettopp kommet ut av et forhold?
• vært så sjenert at han ikke turte se på deg engang?
• hatt en bestemor som døde dagen i forveien?
• rett og slett like helt andre type jenter enn deg? Av grunner du aldri får vite, fordi mennesker – som arbeidsplasser – har ulike preferanser?

Hvis du er avstandsforelska i 10 gutter og får 10 nei – må du senke standardene dine? Er du ute av datinglivet for alltid?

Eller kan du møte mannen i ditt liv som nummer 11? Eller 53?

Jeg forstår at det er slitsomt.

Løsriv deg

At du har fortalt vennene dine om jobbene du søker. At det koster krefter å åpne opp epost etter epost med nei.

Jeg ble selv hoppende glad da jeg så stillingsutlysninger som måtte være skåret ut til meg. De føltes som en forlengelse av mine evner og hva jeg ville i livet. Jeg la identitet i dem.

Jeg husker jeg stod med kollegene mine en vårdag på den gamle jobben og hadde skrevet en søknad så god at jeg at sa: «Det har dukket opp en jobb. Jeg kommer til å få denne».

Og jeg husker at jeg måtte søke over 30 til etter det. Mens jeg forklarte avslag etter avslag til folk som trodde jeg skulle forlate dem måneder tidligere.

Men virkelig.

Du må løsrive deg fra disse tingene.

På samme måte som du må løsrive deg fra å ta det personlig hver gang en gutt eller jente ikke liker deg.

Det har som oftest ikke noe med deg å gjøre.

Verden er for tilfeldig til å legge identitet i hendene til folk du ikke kjenner.

Det rasjonelle er å søke så mye, og så godt, at du utjevner så mange som mulig av tilfeldighetene som er i spill når du søker jobb. Det irrasjonelleer å slutte å forfølge det du vil på grunn av informasjon som ikke er i nærheten av å være tilstrekkelig.

Det føles trygt å ikke søke mer. Det føles pinlig å få nei etter nei. Det føles intuitivt å finne de trygge jobbene – og det kan føles best å trekke hodet sitt forsiktig tilbake i skallet.

Ikke gjør det.

Rydd angsten til side. Løsriv deg fra søknadene dine. La «nei» bli en vane – og fortsett.

Det er måten å forfølge det man vil.

The post Har du søkeangst? appeared first on CV-nerden.