Du har hørt riktig – åpen søknad er en offensiv, spennende og modig måte å søke på, som kan gi deg tilgang til helt andre jobber enn de du ser utlyst på nett.

Mange jobbsøkere syns dette er skummelt. Utenfor komfortsonen. Samtidig har mange bedt meg skrive en artikkel om dette. Og det skal jeg, for her er det så mye å hente, og du kan potensielt få ekstremt gode resultater. Så vær så god – den ultimate guiden til å skrive åpen søknad.

Innhold (trykk for å hoppe)

• Bør du søke?
  • De skjulte stillingene
  • Er det verdt det?
  • Myten om åpen søknad
• Før du søker
  • Finn riktig jobb
  • Finn informasjon
  • Lag din pitch
• Slik skriver du
  • Målet med søknaden
  • Finn riktig tone
  • Tittel, innledning, avslutning
• Når du leverer
  • Spør om å få sende
  • Gratulerer!

Del 1 – Bør du søke?

Hva er åpen søknad?

Aller først, så vi er enige om hva vi snakker om:

Dette er definisjonen. Hvis du finner en stillingsannonse og svarer på den, har du sendt en vanlig søknad. Hvis du selv finner et firma og gir dem en søknad de ikke har bedt om å få – så har du sendt en åpen søknad.

De skjulte stillingene

Dersom du finner ledige jobber på steder som finn.no og nav.no, får du bare innblikk i deler av de ledige jobbene som fins der ute.

Nær 4 av 10 jobber lyses nemlig ikke ut – i følge Nav. Andre mener tallet kan være enda større. Så det er en stor mengde jobber som går under radaren din. Åpen søknad er nøkkelen til å få innpass til disse jobbene – og spesielt i noen bransjer (mer om hvilke bransjer lenger ned).

Fordeler med åpen søknad

Mindre konkurranse 
På utlyste stillinger kan det komme 50, kanskje 100 søknader. En åpen søknad kan du være alene om å sende. Konkurransen er i hvert ikke like stor. 

Du kan plukke ut drømmestedet
Rollen er snudd. I stedet for å vente på at den perfekte jobben skal dukke opp, tar du utgangspunkt i hva du passer best til og hvor du aller helst vil jobbe – og kan finne en mye bedre match.

Motivasjonen din synes tydelig
Motivasjon er noe av det viktigste når du søker jobb. Og du fremstår automatisk motivert, aktiv og handlekraftig når du leverer en åpen søknad, i stedet for å vente passivt på hva som blir ledig.

Ulemper med åpen søknad

Du aner ikke om bedriften trenger noen
Den store fordelen med utlyste stillinger er at du vet at de trenger en ansatt akkurat nå. Med åpen søknad vet du ikke om de er på utkikk etter noen, eller hva de ser etter.

Det kan kreve en del arbeid
I hvert fall først. I en stillingsannonse får all informasjon servert på et fat. Hva bedriften trenger, hva de ser etter av kompetanse, når du skal begynne, ofte til og med hvilken lønn du skal få.

Det kan være utenfor komfortsonen din
Det er forståelig, og vanlig. Men alt handler om hvordan du tar kontakt. Og hvis du gjør det oppriktig og ordentlig, så vil du merke at arbeidsgivere setter pris på det. Gevinsten for å pushe deg gjennom dette er stor!

Er det verdt det?

Med stor sannsynlighet – ja.

Når du først treffer med en åpen søknad, kan du treffe langt mer effektivt enn ellers. Sjansen er stor for at du burde ha det i hvert fall som en del av strategien din.

Spesielt hvis du oppfyller et eller flere av disse kriteriene:

• Du har en spesiell ekspertise jobben trenger.
• Du har en «passende profil» for den type jobber. 
• Du har en spesiell motivasjon som er troverdig.

Mer om dette lenger ned.

Først må vi avlive den største myten om åpen søknad.

Myten om åpen søknad

Det fins en litt seiglivet mye om hva en åpen søknad er – denne myten må du unngå. Myten sier:

Ikke tenk sånn – det er feil.

En åpen søknad bør absolutt ikke være generell og universell.

Den skal være det stikk motsatte – en ekstra spisset tekst hvor du selger inn spesielle deler av din kompetanse til et helt konkret sted.

Unntaket er jobber som ikke krever så mye av bakgrunnen din og har stor utskiftning – som for eksempel butikkjobber og serveringsjobber.

Da er det effektivt å skrive en åpen tekst som passer mange jobber, og levere til så mange du kan. Bortsett fra dette må den åpne søknaden din være ekstra tilspisset jobben du søker.

Del 2 – Før du søker

Finn riktig jobb

Det er ikke alle jobber det er naturlig å sende åpen søknad til. For eksempel vil jobber i offentlig sektor lyses ut uansett. Og steder du ikke er riktig kvalifisert til, eller små steder med liten økonomi og liten utskifting, er heller ikke gode mål.

Andre jobber er virkelig som smidd for å levere en åpen søknad.

For eksempel:

• Private bedrifter
• Bransjer i utvikling og vekst
• Store steder med mange ansatte
• Steder som driver med akkurat det du kan
• Steder med stor utskiftning
• Ufaglærte jobber (butikk, barista, servering, med flere)

Du må finne en jobb som er åpne for å ansette – og som du i tillegg passer spesielt godt til. En måte å tenke, er at du bør ha en litt naturlig grunn for å søke.

Ha en naturlig grunn

Hemmeligheten med åpen søknad er å søke på de jobbene du passer til og har størst sjanse på. Dersom du bruker tid og krefter på å søke en jobb du egentlig ikke har stor sjanse på, når de ikke ser etter noen, er det ikke god bruk av tiden.

Dessuten kan det føles brått for arbeidsgiver å plutselig få en søknad i fanget. Derfor er det en god tommelfingerregel at du søker mer effektivt hvis du har en litt naturlig grunn for å søke med åpen søknad.

Dette er noen gode og naturlige grunner til å søke:

• Du har ekspertise/kompetanse de trenger.
• Du har en «gjenkjennelig profil» som passer inn. 
• Du har en spesiell motivasjon som er troverdig.

Hvis du fyller én eller flere av disse kriteriene – og jobben du har lyst på tar i mot åpne søknader – så er det sannsynligvis verdt å søke!

Finn informasjon om jobben

I en utlyst stilling får vi vite det meste av hva jobben trenger – nå må vi finne det ut selv før vi skriver.

Ikke tenk at dette er tung og kjedelig – det kan være motiverende å lese litt om drømmejobbene vi velger oss å gå for. Du trenger ikke lese i timevis – men det handler om å finne mest mulig ut av hvordan sted dette er, og hvordan du kan passe inn der.

Når du har gjort denne researchen – sett deg ned og list opp: Hva tror du de trenger mest av en ny ansatt? Hva er det du har gjort i ditt liv, og hva er det du er flink til, som de kan trenge?

Du trenger ikke vite ALT hva bedriften har behov for. Poenget med åpen søknad er å få dem interessert så dere kan møtes, og det er litt opp til dem å se hva de kan bruke deg til også.

Men – jo mer du har en følelse av hva du kan tilby dem, jo mer snert kan det bli over søknaden din.

Kontakt bedriften før du skriver

Når du sender en åpen søknad, har du to valg: Sende den uannonsert, for eksempel som vedlegg i en hyggelig e-post du sender til daglig leder. Eller kontakte bedriften først og presentere deg og spørre om de vil ta i mot en åpen søknad.

Det er fordeler og ulemper med begge variantene, litt avhengig av hvilken jobb du søker. Noen jobber har et system for å ta i mot åpne søknader, så det er bare å sende. I andre tilfeller er det en fordel å ha fått kontakt med bedriften først.

Dette tas opp igjen i del 4 av denne artikkelen. Men nevnes allerede her – fordi før du bruker timevis på research og søknadsskriving til en spesiell jobb, er det lurt å sjekke om de faktisk tar i mot søknader. Les mer om dette i del 4.

Lag din pitch

«Pitch» er når man på kort tid må presentere idéen eller produktet sitt og få noen interessert. Et lignende begrep er heissamtale. Dersom du stod i heisen med sjefen der du vil jobbe, og du hadde 30 sekunder på deg: Hva ville du sagt som gjorde at du kunne fått jobben?

Vi nordmenn er ikke kjent for å være høylytte selgere – men dette handler egentlig ikke om å skryte. Det handler om å tenke gjennom hva som er de to-tre viktigste grunnene til at du kan få jobben, slik at du kan fokusere søknaden din og kommunikasjonen din med bedriften rundt det.

Dette er ekstra viktig i åpen søknad – for arbeidsgiver har ikke bedt om søknaden din, og trenger å bli overbevist om at du er interessant for dem.

En type pitch kunne vært noe sånt:

Jeg er en kommunikasjonsrådgiver som har bygget opp flere nettsteder og har 10 års erfaring med å nå ut til varierte og brede målgrupper – og det siste prosjektet jeg gjorde var akkurat det dere i denne bedriften driver med.

Bare et eksempel. Det er mange ulike måter du kan oppsummere pitchen din på.

Før du går i gang med å skrive søknaden og kontakte arbeidsgiver, tenk gjennom hva som er de viktigste grunnene til at du kan få akkurat denne jobben, og formuler det i noen setninger. Det vil du få bruk for både i søknaden og i kontakten du har med bedriften.

Del 3 – Slik skriver du

Målet for søknaden

Målet for søknaden er ikke at arbeidsgiver skal lese den og bestemme seg for å gi deg jobb – så mye klarer du ikke å overbevise i en tekst.

Målet er at du og arbeidsgiver skal møtes, og du at du blir innkalt til et intervju eller å ta en kaffe og en prat for å undersøke videre om du faktisk passer inn hos dem.

Dette gjelder spesielt i åpen søknad, hvor du ikke kan forvente at arbeidsgiver er klar for å ansette noen. Så ikke skriv en tung, lang søknad med absolutt alle argumenter for hvorfor du burde bli ansatt – målet med den åpne søknaden er å gjøre dem interessert, og gi en innblikk i hva du kan bidra med hos dem!

En lettere tone i åpen søknad

Vanlige søknader kan ofte bli litt formelle og stive i tonen, hvor jobbsøkeren går nøye gjennom sin bakgrunn for å argumentere for å være kvalifisert.

Dette er viktig å unngå i åpen søknad! Husk at arbeidsgiver kanskje er travel med andre ting, og ikke er mentalt innstilt på å sitte og lese en søknad. Så du må gi arbeidsgiver lyst, og skrive i en tone som er entusiastisk, på tilbudssiden og med overskudd.

Tenk at søknaden din skal deles i tre, og kommunisere disse tre tingene:

Skriv en kreativ tittel

Dette er en vanlig tittel på en jobbsøknad

Søknad på jobb som «stillingstittel» i «bedrift»

Vi må gjøre mye bedre i en åpen søknad! Arbeidsgiver må få lyst til å lese. Her bør du allerede legge inn din pitch – vær kreativ, spenstig og gjerne uformell i tittelen:

Har dere bruk for en WordPress-ekspert med 10 års erfaring?

Eller:

Motivert tekstforfatter drømmer om å jobbe hos dere!

Eller:

Prosjektleder med verdifull erfaring i prosessutvikling som lurer på om dere trenger hjelp til den nye satsingen?

Her er det mange måter å gjøre det på – men la tittelen vekke interesse! Ikke den formelle, kjedelige tittelen man vanligvis ser.

Du kan basere tittelen på din «pitch», det som du tror gir deg jobb. Fokuser på din erfaring, motivasjon eller begge deler. Ikke vent til innledningsteksten – selg deg inn så godt du kan allerede i tittelen.

Skriv en god innledning

En vanlig innledning i en jobbsøknad

Jeg så stillingen utlyst på finn.no og syntes den var interessevekkende. Jeg søker dermed med dette på stillingen som «stillingstittel» hos dere.

Vi må være mer offensive og entusiastiske enn dette i en åpen søknad. I innledningen må du få med din grunn til å søke – i tillegg til å lansere deg som en relevant kandidat for dem.

Jeg sender dere en åpen søknad, for dere er firmaet jeg har drømt om å jobbe hos en stund! Jeg er en redaktør og utvikler med lang erfaring med WordPress og andre CMS-løsninger, som hadde elsket å kunne være med i teamet deres. Kanskje har dere mulighet til en prat?

Eller:

Da jeg så den siste markedskampanjen deres, måtte jeg bare sende dere en åpen søknad. Jeg er en 35 år gammel tekstforfatter som har jobbet mye med akkurat den type content marketing – og fikk utrolig lyst til å høre om dere trenger flere på laget!

Eller:

Jeg er en prosjektleder innenfor prosessutvikling som har fulgt dere nøye i flere år – og er så imponert over det dere får til. Kanskje har dere behov for en hardtarbeidende og trygg prosjektleder med ekspertise i «ekspertisefelt»?

Det er flere måter å gjøre dette på, og dette er bare raske eksempler.

Poenget er likevel at innledningen må føles litt uformell, entusiastisk og motivert før du begynner å gå gjennom din erfaring – siden arbeidsgiver faktisk ikke har bedt om å lese en søknad!

Skriv en glimrende midt-del

Akkurat som i en vanlig søknad, bør du ha en midt-del hvor du nevner den viktigste erfaringen og kompetansen din.

Det er likevel viktig at den ikke blir for omstendelig, detaljert og lang – målet er å gi dem et raskt overblikk over det du kan best, og få dem til å føle at du har kompetanse de kunne trenge. Det er på et intervju eller en kaffeprat du skal virkelig overbevise, og trikset er å gi dem utvalgte smakebiter som gjør at de får lyst til å møte deg.

Så ikke skriv en lang og komplisert midt-del. Plukk ut de to-tre viktigste tingene i din bakgrunn – og knytt det opp til hva den nye jobben kunne trenge.

• Vis at erfaringene dine passer inn
• Underbygg påstandene med eksempler
• Har fokus på resultater og hva du kan gjøre for dem
• Vis at du vet noe om bedriften
• Skriv levende og motivert

Les CV-nerdens artikkel Slik får du en fantastisk søknad for å se hvordan du skriver søknaden virkelig godt. Der står det tips til midt-delen som også gjelder for åpen søknad.

Avslutt med ønske om å møtes

Hele målet med søknaden er at du og arbeidsgiver skal møtes for å se om du passer inn der. Dette kan være et formelt intervju, eller en mer uformell kaffesamtale eller prat på Zoom/Teams.

Som i en vanlig søknad kan du bruke avslutningen til å oppsummere din motivasjon og dine sterkeste kvaliteter – og du burde i tillegg lansere tanken om at dere møtes.

Dette er vanlig avslutning

Takk for muligheten til å søke, håper søknaden min har vekket interesse og at vi sees på intervju.

Dette er bedre:

Oppsummert er jeg en motivert og dedikert WordPress-utvikler med solid erfaring og interesse for optimalisering av kundereiser – som syns det er spennende det dere gjør. Jeg har en følelse av at vi kan være en god match, og har veldig lyst til å finne det ut. Kanskje er det mulighet for å ta en kaffe eller en prat for å se om jeg kan passe inn hos dere?

Håper det, og ta i så fall kontakt når som helst på «denne eposten» og «dette telefonnummeret».

Mvh.

Dette kan skrives på mange måter. Men bruk avslutningen til å minne dem på hvor motivert du er, hvorfor du tror du passer hos dem – og avslutt med et ønske eller en oppfordring til å ta kontakt videre.

Vær gjerne kreativ – hvis du har et forslag til et konkret prosjekt du kan hjelpe dem med, kan du gjerne spørre om dere kan ta en kaffe hvor du kan fortelle dem om akkurat dette.

Del 4 – Ta kontakt

Nå som du har funnet riktig jobb, planlagt eller skrevet ferdig søknaden, er det på tide å ta kontakt med stedet!

Har de en rutine for åpen søknad?

Dette er det første du bør sjekke. Mange bedrifter er vant til å ta i mot åpne søknader – og hvis de er av en viss størrelse, kan det hende de har et eget system for å ta i mot og behandle åpne søknader fortløpende.

Så sjekk på nettsidene deres – det pleier å stå under fanen «karriere» eller «ledige stillinger». Dersom de har en instruksjon på hvordan du skal levere åpen søknad hos dem – så følger du den til punkt og prikke.

Dersom det står oppført en kontaktperson dersom du er interessert i å jobbe med dem – så vet du nå hvem du skal kontakte.

Finn riktig person

Dersom jobben du søker ikke har en egen side med informasjon om hvordan man kan jobbe hos dem, så er det mer opp til deg. Nå må du finne riktig person å få kontakt med. Dette er som regel ikke så vanskelig, det er gjerne daglig leder eller HR-leder (hvis de har en HR-avdeling) du skal snakke med.

Når du har funnet riktig person, er det på tide å ta kontakt. Du kan sende en epost direkte – eller ringe ned.

Spør om å få sende

Det viktigste er at du får god kontakt og kjemi med arbeidsgiver. Hvis du sender CV og søknad direkte uten å ha opprettet en kontakt først, kan det i noen tilfeller føles som spam.

Derfor kan være lurt få tillatelse først. Det aller beste kan være å ringe bedriften, fortelle at du er interessert kandidat og gjerne skulle søkt en jobb hos dem. Da vil du få pratet med riktig person, og kunne både stille spørsmål og presentere deg kjapt.

Skriv så en hyggelig oppfølgingsepost rett etter samtalen, med søknaden og CV-en din.

Hei Roger!

Tusen takk for den gode samtalen i dag. Det høres veldig spennende ut hva dere jobber med, og jeg fikk bare enda mer lyst til å søke stilling hos dere. Jeg er som nevnt veldig interessert, og legger ved en søknad og CV i denne eposten.

Ta gjerne en titt på det, og hører gjerne fra dere! Det er spennende å se om dere kan ha bruk for min kompetanse på noe vis.

Ha en fin dag videre,
Mvh.

Hvis du ikke har ringt dem, eller de var travle og ikke tilgjengelige for en kort samtale, er det mulig å sende en e-post direkte med med en hyggelig, kort pitch, selv om du ikke har ringt:

Hei Roger!

Jeg kontakter deg fordi du er daglig leder av «bedriften». Jeg har en stund sett hva dere gjør, og syns det er motiverende å se hva dere leverer. Så jeg lurte på om det var mulig at jeg sendte en åpen søknad til deg?

Jeg er en 35 år gammel utvikler og WordPress-ekspert med lang erfaring med CMS-løsninger og B2B-Conversions. Er veldig nysgjerrig på å høre om det er muligheter for å bli med på laget deres. Si gjerne fra hvis dere tar i mot åpne søknader!

Mvh. Jobbsøker

I en del tilfeller vil det være å foretrekke at du ringer først, da får du merket kjemien i samtalen raskt, og får gjort et annet inntrykk enn på epost.

På den annen side kan jobben deres være travel – så det kan også gå veldig fint å sende en e-post direkte uten å ha ringt, slik som det siste eksempelet.

Men du må unngå å sende en e-post uten at introduserer deg ordentlig eller gir dem din «pitch». Ikke send en e-post uten å ha snakket med dem, hvor det bare står «Åpen søknad» og nesten ikke tekst.

Introduser deg hyggelig og godt, så blir det satt pris på nesten uansett.

Hva sender du?

Dette bør du legge ved i den hyggelige eposten du sender dem:

• Åpen søknad – dokumentet ditt med søknadsteksten
• CV-en din (spisset til den konkrete jobben)
• Et dokument med attester og referanser (må ikke, men kan være fint)
• Portfolia eller oversikt over jobber/prosjekter du har gjort (hvis det er aktuelt for jobben)

Alle dokumenter bør være i PDF, og ha et naturlig filnavn som er lett å sortere for dem – f.eks Åpen søknad – firmanavn – Kenneth Johansen

Legg ved disse dokumentene i en hyggelig og innbydende epost – og så må du ha veldig lykke til! Du har klart det, og dette blir noen spennende dager og uker. Vær veldig fornøyd med at du har levert!

Bør du følge opp?

Ja.

Det kan hende at du hører noe fra dem ganske snart – eller det kan hende at dagene og til og med ukene går uten at du hører noe. Det betyr ikke at det er noe galt – de kan være travle.

Det er likevel fint å følge opp og minne dem på dette. Ikke gjør det for tidlig, men ikke for sent heller – det er klart at du ikke kan vente å henge i ukesvis.

Et tips er å vente et sted mellom 1-2 uker før du følger opp med en hyggelig epost eller telefon.

Det kan hende at du får tilbakemelding at de ikke kan ansette deg nå, men at de gjerne vil beholde deg i bunken for muligheter i fremtiden. Dette er i så fall en fin ting, som det er fint å være åpen for.

Gratulerer!

Kanskje får du jobb nå. Kanskje må du gå noen runder til. Bare det at du vurderer en åpen søknad – og at du har lest så langt ned som dette – viser at du er åpen for å tenke noe nytt.

Det kan føles skummelt, det er normalt å bli nervøs og ville tilbake til skallet sitt – men åpen søknad er likevel en så spennende, givende og vakker måte å søke på. Tenk – du sitter ikke og venter passivt – du går aktivt ut i verden og forteller hvor du har lyst til å jobbe.

Gjør det du det nok, og på en god måte, så vil det gi resultater. Takk for at du leste, og veldig lykke til. Skriv gjerne en kommentar med spørsmål nederst, så svarer jeg i løpet av noen dager.

Og som alltid kan du lese de andre artiklene på CV-nerden for flere tips, og sjekke ut CV-nerdens CV-pakke for starthjelp med maler, eksempler og guide til intervjuet.

FAQ om åpen søknad

Her er en liten oppsummering av hva denne artikkelen har handlet om.

Slik får du en GLIMRENDE CV

CV-nerden

Slik får du en FANTASTISK søknad

CV-nerden

10 ting du kan kutte fra CV

CV-nerden

De 3 smarteste måtene å søke jobb

CV-nerden

Har du søkeangst?

CV-nerden

9 ting som er TURN OFF for arbeidsgiver

CV-nerden

I media

Her ser du noen av stedene CV-nerdens tips har vært i media.

The post Åpen søknad – den ultimate guiden appeared first on CV-nerden.

Det er ikke sikkert at du trenger å skrive en glimrende CV. Hvis du har kompetanse som passer utmerket med jobben, kan det holde å ramse den raskt opp. Er du ung og har lite erfaring, er CV heller ikke så viktig, og fokuset ditt bør ligge på å skrive en entusiastisk og motivert søknad.

Men for mange der ute – kanskje også deg – bør CV-en strammes ordentlig opp. Det fins teknikker som kan heve CV-en din skikkelig.

Dette er hvordan du gjør det.

1. Skreddersy CV-en

En glimrende CV er et nøye utarbeidet markedsføringsdokument.

Tenk etter. Hva er de to, tre, fire viktigste ting arbeidsgiver trenger å vite om deg? Hvis du fikk 5 sekunder på å trekke frem noe fra bakgrunnen din til en morsk sjef – hva ville du sagt?

Det som skiller glimrende CV-er og søknader fra vanlig gode, er at de forstår hvilket innhold som er viktigst for jobben de søker til – og strategisk legger det opp så det er lett å finne.

Dette er ting du kan du gjøre:

Lag “Nøkkelkvalifikasjoner»

Nøkkelkvalifikasjoner øverst kan gi arbeidsgiver en kickstart på CV-en. Du viser i et kjapt sammendrag hva som er din “profil”,  hva hun bør ha i bakhodet når hun leser. Men husk at en nøkkelkvalifikasjon blir bedre jo mer objektiv den er.

Grei nøkkelkvalifikasjon:

Jeg er en blid og effektiv arbeider som jobber godt både selvstendig og i team, og har bakgrunn fra skolevesenet.

Bedre nøkkelkvalifikasjon:

Utdannet lærer med 3 års erfaring som klasseforstander på barneskole, som har ledet en frivillig interesseorganisasjon i 4 år og har god erfaring med å holde kurs og foredrag for varierte målgrupper.

Det første eksemplet er hovedsaklig subjektive påstander, det andre viser objektivt til relevant erfaring. Det siste er best.

Lag “Relevant erfaring”

…og flytt den opp. Plukk ut for ekempel de fire viktigste erfaringene for jobben du søker, og legg dem øverst i erfaringsdelen. Hvis du har noen gode salgsargumenter og en bakgrunn hvor dette er naturlig, kan det være den mest effektive teknikken.

…og demp/kutt det som er mindre viktig.

Det er sant at arbeidsgiver faller av. Det er ikke sikkert du har mange sekunder på å overbevise – og hvis du har mye og distraherende erfaring kan det viktige drukne.

Lag samlepunkter der det er naturlig. I stedet for å nevne alle jobbene du hadde som ung kan du skrive: 2008-2012: diverse jobber (kasserer, avisbud, kirkevakt).

Selv samler jeg all “uvedkommende” erfaring i en punktliste som ikke tar oppmerksomhet eller plass:

Nå er jeg i den ekstreme enden av skalaen, og dette var en CV til en jobb hvor punktene jeg plukket var klart viktigst. Sannsynligvis er det lurt å å skrive ut det meste av bakgrunnen din – men du ser poenget.

Bruk plass på det som er viktig.

2. Forklar erfaringen din smart

Dette er en vanlig måte å beskrive en jobb:

Førstekonsulent, departement
Saksbehandling. Økonomi. Informasjonsarbeid.

Men hva betyr dette konkret? Hva gjorde du egentlig der? Betyr økonomi at du lagde budsjetter? Hva er informasjonsarbeid? Gode CV-er forklarer bedre enn dette. Og glimrende CV-er er ekstra smarte og siler ut informasjonen som er relevant for stedet du søker.

La oss si du finner ut arbeidsoppgavene i den nye jobben innebærer budsjett og arbeid med nyhetsbrev:

Førstekonsulent, departement
Utarbeidet årsbudsjett for avdeling på 15 ansatte, drev departementets nyhetsbrev og styrte informasjonskampanjene på Facebook.

Hvis det er andre ting du har gjort som er viktig – fokuser på det. Ikke vær redd for at denne informasjonen tar plass. Så lenge den er relevant kan den ta mye større plass enn eksemplet mitt over – det er denne informasjonen som er viktig.

Unngå å ramse opp arbeidsoppgavene som gjelder alle som har din stilling. Hva gjorde du der konkret? Gjorde du noe ekstra? Er det ting som kan skille deg ut eller hjelpe deg inn i den nye jobben du skal søke?

3. Bruk presentasjonsteknikker

Over til et par raske språklige teknikker som er kjent i blant annet reklame- og tekstbransjer. De er ikke vanskelige, og du kan ikke «lure noen» med dem, men de kan gjøre at CV-en din gjør et enda bedre inntrykk.

Tallfest

Tallfesting er en god teknikk. Tenk gjennom erfaringene dine og konkretiser dem.

Uten: Vært lærer 

Med: Undervist 28 elever i fagene norsk, engelsk og matte.

Uten: Jobbet på sommerleir 

Med: Jobbet 2mnd på sommerleir med 40 ansatte og 90 barn

Erfaringen er identisk men samtidig ikke – for prestasjonen virker mer levende og slagkraftig for oss som leser.

Tallfest der det føles riktig. Det kan bli for mye, og da kan det se ut som at du prøver å skryte. Men finner du balansen kan tallfestingen virkelig heve CV-en.

Avisbud, Aftenposten.
Leverte avisen fem ettermiddager i uken til 140 hus.

Fremstår det ikke mer ålreit enn bare “avisbud”? For min del ser jeg nesten for meg en ung person som går rundt mellom husene etter skolen og før trening. Og jeg ser for meg en som er stolt av erfaringen sin.

Bruk aktiv variant

Passiv variant er når en ting blir gjort av deg. Aktiv er når du gjør tingen.

Passiv: Deltok i budsjettforhandlinger.

Aktiv: Forhandlet frem budsjettet.

Samme prinsipp som i tallfesting: Aktive varianter av setninger og uttrykk gjør det mer levende for leseren. Og du utstråler handlekraftighet.

Gjør det du kan for å hindre varianter som “fikk ansvar for”, ble tildelt”, “butikken ble ryddet hver kveld”.

Det er mye bedre at du “tok ansvar for”, “tok grep om” og rett og slett “ryddet butikken hver kveld”.

Luk ut adjektiv og småord

Nesten, veldig, kanskje, nokså, omtrent, litt

Mange av Disse ordene kan være er i veien.

Et budskap ser sterkere ut hvis du sier det rett frem.

Gjør en gjennomgang og rens opp der det trengs – det har effekt.

Så – ferdig.

Well done.

Jeg vet ikke om det ble mange teknikker på en gang – men det er i hvert fall disse som virkelig kan gjøre en CV skarp. Du har begrensede muligheter med elektronisk CV som du vet, men du kan adoptere teknikkene der det går.

I mellomtiden – vit at du har hevet CV-en din hvis du har gjort noe av det over.

Åpen søknad – den ultimate guiden

CV-nerden

Slik får du en FANTASTISK søknad

CV-nerden

10 ting du kan kutte fra CV

CV-nerden

De 3 smarteste måtene å søke jobb

CV-nerden

Har du søkeangst?

CV-nerden

9 ting som er TURN OFF for arbeidsgiver

CV-nerden

I media

Her ser du noen av stedene CV-nerdens tips har vært i media.

The post Slik får du en GLIMRENDE CV appeared first on CV-nerden.

1. Vil du klare å gjøre denne jobben?
2. Er du motivert for å gjøre denne jobben?
3. Kommer du til å passe inn hvis vi ansetter deg?

Det er en grunn til at det er dette de er redd for.

Det blir problemer hvis du ikke kan håndtere IT-systemet du er satt til. Hvis du er demotivert er det stor sjanse for at det går utover arbeidskvaliteten etterhvert. Og hvis du ikke kommer overens med de andre rundt lunsjen eller på arbeidsgulvet er det mange måter det kan bli forviklinger.

En fantastisk søknad er derfor en som svarer på alle disse bekymringene og gjør at arbeidsgiver får lyst til å kalle deg inn til intervju.

Fantastiske søknader svarer konkret på bekymringene arbeidsgiver må ha, og betrygger, overbeviser og selger deg inn som den riktige match

Hvis du klarer det – å vise at du vil klare jobben, at du passer, og at du vil ha den – så har du en veldig god søknad uansett hvordan du skriver den. Husk det, hvis du blir stressa. Det er egentlig ikke vanskeligere.

Uansett.

Her mine tips og teknikker for å sørge for at søknaden din blir gjennomarbeidet, glitrende, og garantert lest.

1: Skriv en knallgod innledning

Er det en ting det har gått inflasjon i her til lands, så er det standardfraser som innledning. I omtrent alle søknader du leser som eksempel – og 90 % av søknader arbeidsgiver mottar – så står det en innledning om hvor søkeren så stillingen og at søkeren herved søker.

Dette er den vanlige innledningen:

Hei. Jeg er en 30 år gammel mann som så stillingen deres på finn.no og tillater meg herved å søke på stillingen som kampanjeleder hos dere.

Det er ikke noe galt med denne innledningen. Men den er vanlig, den gir ikke noe “impact”, og arbeidsgiver ser den hele tiden. Vi kan gjøre bedre.

Det er nemlig en ting til man kan si at arbeidsgiver er redd for når hun plukker opp søknaden din – at dette skal være sløsing av tid. At hun ikke kommer til å finne kandidaten hun er på jakt etter. At middagen hjemme blir kald fordi hun sitter med en stor bunke søknader foran seg (for å sette det på spissen).

Det beste du kan bruke denne innledningen på er derfor å betrygge arbeidsgiver med en gang om at søknaden hun har i hendene er verdt å lese.

Og den beste måten du kan gjøre dette på (som jeg vet om) er å vise allerede i innledningen at du er rett match, at dette ikke er hvilken som helst jobb for deg, og hinte til at jakten hennes endelig er over.

Hei! Nå ble jeg glad. Jeg er en 30 år gammel mann med mastergrad i medievitenskap og to års erfaring som informasjonskonsulent som er ute etter akkurat en jobb som dette, så jeg søker spent på stillingen som kampanjeleder.

Eller:

Jeg ble tipset om denne stillingen av en bekjent – den ser spennende ut! Jeg er en 30 år gammel informasjonskonsulent som har akkurat den erfaringen dere etterspør og er ute etter nye utfordringer, så kanskje jeg er rett kandidat for jobben som kampanjeleder.

Det er mange måter å skrive en sånn innledning på. Forskjellen på disse siste og den første er at jobbsøkeren allerede i innledningen gir tegn til at han er motivert, har riktig bakgrunn og ikke bare søker “hvilken som helst jobb”. Ikke vær redd for å lansere deg som rett kandidat heller. Det er det arbeidgiver håper at du skal være.

Hele målet med innledningen er å gjøre arbeidsgiver nysgjerrig, gjøre henne positivt innstilt, og sørge for at øynene hennes følger nøye med på resten av søknaden.

2: Skriv en overbevisende midt-del

OK. Nå må du backe opp den gode starten. Det er ikke vanskelig så lenge du husker de tre tingene du vil at arbeidsgiver skal huske om deg: at du 1) vil klare jobben 2) er motivert for den og 3) passer inn hos dem.

Du kan selv velge hvor og når du vil forsikre arbeidsgiver om disse tre tingene – men du må komme innom dem alle i løpet av søknaden. Du bør også skrive i et lett språk du er komfortabel med (ikke byråkratisk og tungt) og huske på at det ikke er en livshistorie du skal legge ut. Hovedfokus skal være på hva du har å tilby arbeidsgiver. Presenter smakfulle utdrag av kompetanse og erfaring.

Dette er et utdrag av en vanlig og helt grei måte å skrive midt-delen:

Etter videregående begynte jeg på Universitetet i Oslo, hvor jeg tok en bachelorgrad i medievitenskap. Etter bachelorgraden skrev jeg masteroppgave i medievitenskap om hvordan TV og media påvirker brukervaner. Som informasjonskonsulent jobbet jeg med kampanjer og sosiale medier, som jeg også ser inngår i stillingen som kampanjeleder hos dere. Under studiene jobbet jeg dessuten som bartender i to år. I tillegg har jeg fått erfaring med organisasjonsledelse fra fadderuken.

Ellers er jeg en blid, omgjengelig person, og motivert for å jobbe, etc.

Dette er helt OK. Ingen tabbe-søknad. Men den mangler det som gjør den veldig god. Arbeidsgiver har ikke fått ordentlig svar på motivasjonen, det ligger bare implisitt at kandidaten vil klare jobben, og søknaden er en presentasjon av søkerens bakgrunn mer enn et argument for at kandidaten er som støpt for stillingen.

Noe sånt ville vært bedre:

Jeg tror masteroppgaven min i medievitenskap kan være nyttig som kampanjeleder for dere. Jeg gjorde noen funn som ga meg innsikt i norske brukervaner og som viste seg veldig nyttig i de kampanjene jeg allerede har ledet som informasjonskonsulent. Jeg vet at jobben hos dere også krever innsikt i sosiale medier, og det fikk jeg både som informasjonskonsulent (hvor jeg blant annet økte antall “likes” på Facebooksiden fra 202 til 2340) og da jeg var koordinator for flere av nettkampanjene til Fadderuken på UiO, så der har jeg god erfaring jeg vil ta med.

I tillegg er jeg en hardtarbeidende og energisk person, som blant annet kombinerte studier med jobb som bartender i to år, og hadde noen av mine mest sosiale og beste stunder som koordinator for fadderuken på Universitetet, så jeg håper at… etc.

Du kan sikkert skrive denne teksten bedre enn jeg gjorde nå. Men du ser uansett at det er en annen “stil”. Søkeren knytter erfaringene sine tydeligere sammen med hva som er viktig for jobben, har fokus på hva arbeidsgiver er ute etter, og er konkret på hvilke resultater han kan bringe med seg. Alt dette er bra.

Huskeliste for glimrende midt-del:

• Du gir en god grunn for at bakgrunnen din passer inn
• Du backer opp det du sier om deg selv med eksempler på ting du har gjort
• Du har fokus på resultater og hva du kan gjøre for dem
• Du skriver levende og motivert

Og det er mange måter å gjøre dette på, som sagt. Avhengig av hvilken jobb du søker og hvilken bakgrunn du har.

Jeg sier det så ofte at man kanskje blir lei. Men det viktigste er fremdeles at du har gjort research og vet noe om jobben du søker. Og at du har gått i deg selv for å finne ut hva som virkelig er grunnen til at du burde få den.

Har du gjort dette har du en god søknad uansett, og må se på det andre som enkle retnngslinjer.

3: Skriv en sterk avslutning

Avslutning kan være mer enn å bare å takke for seg. På samme måte som med innledningen er det vanlig at avslutningen blir standardsetninger søkeren skriver på refleks. Det vanligste er å skrive noe sånt som:

Håper at denne søknaden har vekket interesse. Jeg er fleksibel i forhold til når jeg kan begynne, og ser frem til å møte dere til eventuelt intervju. Kontakt meg gjerne hvis dere lurer på noe.

På samme måte som med innledningen så er det ikke noe galt med dette. Bare at plassen kunne vært brukt bedre.

Dette er ting du kan få sagt i en avslutning:

• du kan minne om motivasjonen din
• oppsummere argumentene for at du skal få jobben
• svare alle arbeidsgivers spørsmål om når du kan begynne, hvor ofte du kan jobbe og hvordan du kan nås
• oppfordre konkret til å møtes

Alle disse er viktige. Jeg ser søknader som ofte ender i ingenting, eller stopper brått. Men en god og offensiv avslutning kan virkelig snøre sammen søknaden din til noe ekstra stramt og fint.

Sånn kan du avslutte:

Igjen – denne stillingen virker perfekt og jeg vil gjerne bli deres nye kampanjeleder. Jeg kan ta med min erfaring som informasjonskonsulent, min faglige bakgrunn og mitt engasjement for faget til dere, og ser frem til å diskutere stillingen videre.

Jeg kan alltid nås på telefon 48 26 76 23 eller mail audun@gmail.com hvis dere lurer på noe. Jeg vil være ledig til å tiltre fra den 1. februar.

Igjen, dette var bare eksempel.

Det finnes enda mer offensive måter å avslutte en søknad på (som jeg kanskje ville forbeholdt hvis du sendte åpen søknad, eller søker innen næringsliv og privat sektor). Du kan si enda tydeligere hvorfor de skal velge deg. Og du kan til og med avtale intervju:

Jeg vil kontakte dere på mandag den 17. januar klokken 13.00 for å diskutere kandidaturet mitt videre.

Hvis du gjør dette må du huske å ringe den dagen du sier.

Bruk uansett avslutningen godt.

Så.

Det var CV-nerdens artikkel om hvordan du kan skrive søknaden bedre.

Selv om jeg kan virke brysk eller full av regler i blant er det viktigste fremdeles at du er deg selv, at du tilbyr deg med dine egne ord, og at du tenker på arbeidsgiver når du skriver.

Hvis du i tillegg involverer andre og ber dem lese over, hvis du i tillegg tar en dags pause fra søknaden før du ser på den igjen og et par andre sånne ting, så er du på vei til å skrive bedre søknader enn de fleste andre i bunken.

Og til slutt er det ikke et passelig godt dokument du har i hendene – men et hardtslående, hardtargumenterende lite ark som snakker din sak på en måte du fortjener.

Åpen søknad – den ultimate guiden

CV-nerden

Slik får du en GLIMRENDE CV

CV-nerden

10 ting du kan kutte fra CV

CV-nerden

De 3 smarteste måtene å søke jobb

CV-nerden

Har du søkeangst?

CV-nerden

9 ting som er TURN OFF for arbeidsgiver

CV-nerden

I media

Her ser du noen av stedene CV-nerdens tips har vært i media.

The post Slik får du en FANTASTISK søknad appeared first on CV-nerden.

Dette er artikkelen for deg som har CV som tyter over av informasjon, og som ikke klarer å lage den kort eller oversiktlig.

Det vanligste er å være redd for at CV-en blir for kort – men den kan bli for lang også. Hvis CV-en din ukritisk lister opp informasjon på tre sider eller mer, begynner arbeidsgiver å skumlese – og den viktige informasjonen kan forsvinne i havet av detaljer.

Dessuten er det ofte forventet at CV-en er under to sider. Her er derfor 10 ting du kan kan kutte i en Word-CV. Noen er rene teknikker for å spare plass, andre er måter å renske opp i informasjonen.

1.Tittelen «CV» eller «Curriculum Vitae»

Du kan bruke navnet ditt som tittel i stedet.

Arbeidsgiver ser hvilket dokument hun har i hendene, og navnet ditt i stor, vakker font øverst er stilrent og oppfattes selvsikkert.

2. Oppsettet på kontaktinformasjonen

Klassiske eksempler på CV lærer oss å bruke en kvart side av arket på kontaktinformasjon. Sånn her:

Men det er mye lettere å bare sette opp f.eks sånn:

Det er faktisk 5 linjer spart.

Legg merke til at jeg droppet «sivilstatus». Både det og «barn» trenger du ikke ta med, selv om det var vanlig før.

3. Seksjonen «Nøkkelkvalifikasjoner»

Litt kontroversielt – for det er seksjonen mange CV-er føler de må ha med. Poenget er at nøkkelkvalifikasjoner fort blir en samling subjektive påstander uten effekt.

«Effektiv, sosial og fleksibel arbeider med evne til å omsette tung teori til praksis»

…er et eksempel jeg nettopp fant. Men dette er litt som å prikke en jente på skulderen og si: «Jeg er en tøff og nydelig alpha-male som du bør satse på».  Hvis du vil ha med nøkkelkvalifikasjoner råder jeg til å gjøre den mest mulig objektiv – en oppsummering av dine viktigste salgsargumenter/din profil:

Bachelorgrad i sosiologi, 3 års erfaring som støttelærer på barneskole og 2 år som leder av ungdomsforeningen «Ung»

Men hvis du skriver CV-en godt, kommer disse tingene gjerne frem av seg selv.

Skriv en god og objektiv «nøkkelkvalifikasjoner» hvis du vil.

Dropp den hvis du syns den er vanskelig å skrive eller sliter med plass.

4. Opplysninger om ungdomsskole eller videregående

Du kan beholde hvis: Du er ung, ikke har mye erfaring, har lite eller begrenset utdanning – eller du skal søke et sted som ber om karakterer fra videregående (store konsulentselskaper, traineestillinger, med flere)

Men hvis du har mastergrad er det ikke veldig viktig hvor du gikk på videregående.

Ungdomsskolen er det nesten aldri noen som bryr seg om. Jeg ville tatt med om jeg gikk på videregående eller nettopp var ferdig. Ikke ellers.

Unntaket for videregående er selvfølgelig hvis du har fagbrev fra videregående – det skal selvfølgelig ikke droppes, men er en av hovederfaringene dine.

5. Deltidsjobber og engasjementer fra ungdomstiden

Noe av det viktigste du gjør i en god CV er så se hvilke erfaringer som teller nå – og hvilke som bare er med på lasset.

Selv har jeg bare med ca 70 % av det jeg har gjort på egen CV – og det første som ryker er stedene jeg var fra da jeg var 15 – avisbud, kioskarbeider, parkeringsvakt osv.

En innvending er at det kan si mye positivt om deg som person at du har jobbet siden du var ung. Det er en god innvending – selv om jeg tror det har mindre å si enn man tenker.

Løsningen er i så fall å lage et samlepunkt: «2010-2014: Diverse jobber (avisbud, parkeringsvakt, kasserer)».

Det er mye bedre. Og samlepunkt-prinsippet kan du bruke overalt hvor du føler det er riktig.

Alt handler om å la de nye, relevante erfaringene – de som kan gi deg jobb – få stå synlig og i fred.

6. Irrelevante verv eller kurs

Jeg har sett folk føre opp «strikkekurs» og andre ting.

Det er ingen forbrytelse, og det kan oppfattes sjarmerende – men her har du lov til å kutte. Og det er heller ikke veldig viktig at du har vært vararepresentant her og der. Har du gjort arbeid av betydning så få det med – men passive verv kan du like gjerne lage et samlepunkt for. Eller kutte helt.

Dette er egentlig en seksjon for «must-have» kurs og sertifikater, som truckførerbevis og førerkort klasse B. Så min egen tommelregel er at kurs utover sånne ting bør være relevante. Kveldskurs i regnskap hvis du skal ha økonomiansvar. Facebook-kurs hvis du skal ha med sosiale medier å gjøre, osv.

7. Ikke-imponerende språkkunnskap

Du trenger ikke ta med at du snakker «noe» tysk muntlig eller «litt» fransk skriftlig.

Altså du kan – men det kommer ikke til å imponere noen. Vi har Google Translate uansett. Kutt i vei hvis du vil.

8. Basis datakunnskap

Hvis du er 50+ og har jobbet med hendene hele livet er det fint å skrive at du behersker Word. Men i vårt samfunn begynner det å bli en ganske selvsagt ting. Du lever med det og lærer det fra barnsben. «Erfaren bruker av internett og e-post» har jeg lest en del.

Dette er forventet. Bare å kutte folkens.

9. Fritidsinteresser

Ok, la meg presisere:

Jeg ELSKER fritidsinteresser hos unge søkere, eller søkere med liten erfaring.

Det siste jeg ville oppfordret dem til var å prøve å vrenge ut en arbeidserfaring de ikke egentlig har. Unge som søker ufaglærte jobber må selge seg selv som person, som en smilende og sjarmerende førstegangssøker som er motivert for å jobbe. At man brenner for å spille trommer kan være en del av den historien.

Men hos en mastergradskandidat som søker departement eller lignende er det ikke like viktig – eller vanlig.

Noen tar det med for å la det være en «samtalestarter», en «icebreaker». Og det kan være fint – så lenge du har fokuset ditt i orden. For eksempel Aftenpostens eksempel på en CV bruker like stor plass på å snakke om saksofon-spilling som jobbsøkerens Mastergrad i Økonomi og Administrasjon, og det er ikke bra.

Ta med fritidsinteressene hvis du føler de sier noe fint om deg som person.

Kutt dem hvis du vil spare plass.

10. Referanser

Igjen, behold hvis du er ung og det kanskje er tvil om du HAR referanser.

Men det vanlige er å skrive «oppgis på forespørsel» – eller bare unngå å nevne i det hele tatt.

For hvis du søker 20 jobber, og fører opp referansene dine på alle søknader, er  det potensielt en ganske stor belastning på referansen som stiller opp.

Rekrutterere og arbeidsgivere vet – og respekterer – at du tar hensyn til dette. Og det er ikke vanlig å ringe referanser før etter intervjuet.

Bare kutt.

Sånn, ferdig.

Du kan kutte alle disse tingene, eller bare noen.

Det viktigste er at CV-en din ikke flyter over av info som er kronglete, tung, eller i veien. Fatt deg i korthet – men ekspander det som er viktig og relevant for det du søker.

Da vil det gå deg vel.

Mer CV-hjelp?

Du får spesialdesignede CV-maler, eksempler og mye mer i CV-nerdens CV-pakke.

Åpen søknad – den ultimate guiden

CV-nerden

Slik får du en GLIMRENDE CV

CV-nerden

Slik får du en FANTASTISK søknad

CV-nerden

De 3 smarteste måtene å søke jobb

CV-nerden

Har du søkeangst?

CV-nerden

9 ting som er TURN OFF for arbeidsgiver

CV-nerden

I media

Her ser du noen av stedene CV-nerdens tips har vært i media.

The post 10 ting du kan kutte fra CV appeared first on CV-nerden.

Det er ufattelig viktig at du bruker disse kreftene så riktig som mulig. Søker du ineffektivt risikerer du å miste glød og motivasjon. Du risikerer å spinne og spinne i jobbsøkingen din, omtrent som en hamster i et hjul.

Det må du unngå.

Heldigvis er det en god tid å være jobbsøker, og verden er full av muligheter.

Her er de tre beste tingene jeg mener du kan gjøre for å søke godt, riktig og smart.

1: Søk nok

Kanskje sier det seg selv. Men dette er suksessoppskrift nummer én. Et av de mest underkommuniserte aspektene ved jobbsøking er hvilken grad av tilfeldighet som er i spill. Ofte møter jeg jobbsøkere som har tatt det ganske alvorlig til seg at de ikke ble innkalt – samtidig som det kan være et titalls grunner til det, og det som oftest ikke har noe med dem å gjøre.

For å utjevne tilfeldighetenes spill må man posjonere ut risikoen. 5-10 søknader er rett og slett ikke nok for å vite om man kunne fått en type jobb eller ikke.

Når jeg har intervjuet butikkeiere og andre arbeidsgivere i Oslo har de vært unisone i at den viktigste egenskapen ikke er “erfaring” eller “kompetanse” – men timing. Hadde du kommet en uke før kunne jeg hatt bruk for deg, sier de. Samme grad av tilfeldighet gjelder i mange bransjer, og for mange type jobbsøkere. Du kan ha søkt 5 jobber på rad hvor de var ute etter en jente i stedet for gutt. Du kan ha søkt tre jobber på rad som egentlig var lovet til en vikar.

Det betyr ikke at du skal masseutsende standardsøknader. I noen bransjer bør du bruke god tid på å sette deg inn i jobben og søke spesifikt til den – men trikset er å bli så god til å skrive CV-er og søknader (som du blir etterhvert) at det koster mindre krefter for hver gang.

Man må ikke tro noe annet – å søke mye, ofte og kontinuerlig skiller virkelig den gode jobbsøkeren ut fra resten.

Moral: Søk så mye du kan. Ikke gi deg. Vær en tålmodig skilpadde. Ikke en hare som satser alt på én spurt.

2: Oppsøk jobber

Uten at jeg kjenner deg vil jeg si at det er sannsynlig at din hovedstrategi for å søke jobb er denne: Du setter sammen CV-en din, du leser jobbsøkersider, du leter gjennom finn.no eller nav.no etter stillinger, og søker på de interessante som du ser komme din vei.

Det er ikke noe galt med strategien. Den er utrolig vanlig, og det er derfor jeg gjetter at du har den. Men den er ikke fullgod. Problemet er at maks 50 % av alle stillinger dukker opp på nett (noen mener færre) – og det er en bråte jobbsøkere som sitter og venter på de stillingene som kommer. Resultatet er en overdreven stor konkurranse om jobbene du ser på finn.no og nav.no.

Resten av stillingene gis til:

• folk som oppsøker jobber før jobben trenger å lyse ut stillingen
• folk som blir ansatt gjennom referanser og nettverk
• interne ansettelser og ansettelser av vikarer

Og dette er jobber du ikke har råd til å gå glipp av. Det er en såpass stor andel av jobbmarkedet at du bør vurdere å gjøre en av disse tingene:

Hør med hele nettverket ditt

Nettverking er ikke bare for glatte businessfolk – i praksis betyr det at du lar folk du kjenner vite at du er på jakt etter jobb, og at du enten blir tipset om jobber eller blir anbefalt inn. Selv en løs forbindelse til jobben du søker kan hjelpe deg, og mange jobbsøkere forhører seg mindre enn de bør. Jeg anbefaler deg å ta en runde. Send mail. Bruk sosiale medier. Spør folk du møter. Husk at folk liker å hjelpe til.

Send åpne søknader

Plukk ut en håndfull jobber du syns virker interessante og som passer bakgrunnen din – og kontakt dem. Les deg opp på nettsiden, se hva de er ute etter, og send en hyggelig epost med CV og søknad hvor du tilbyr din kompetanse. Du kan også ringe eller gå innom. Du vil bli overrasket over hvor bra de fleste vil ta i mot denne kontakten. Og dette er en førsteklasses måte å få jobb for mange.

Sjekk bedriftenes hjemmesider

Jeg tar med dette fordi du må være klar over at mange steder ikke lenger føler de må legge ut på Nav eller Finn. Og selv om databasene ofte plukker opp stillinger, så gjør de det ikke alltid. Særlig store kjeder og bedrifter har egen søkeinstruks på siden sin. Sett deg ned, Google steder du kunne tenke deg å jobbe, og se hvordan de vil ta i mot søknaden din.

Oppsøk ting som karrieredager og bransjeseminarer

Det finnes samlingssteder for bransjer og mennesker. Karrieresenteret på UiO har en for deg som er forholdsvis ung. NAV har en. Og de fleste bransjer samles på seminarer og åpne møter. Ta med CV og søknad i hånda, smil og møt opp.

Hver og en av disse kan være akkurat det jobbsøkingen din trenger.

Jo lenger det har gått og jo mer du har gått i stampe i søkeprosessen, jo mer anbefaler jeg det. Du vil fremstå veldig motivert, og du vil ofte ha langt mindre konkurranse. Ulempen er at det ikke er sikkert bedriften trenger noen akkurat nå. Dette er likevel strategier du bør vurdere å inkorporere – og som med litt flaks kan gjøre at sjansene dine virkelig øker.

Moral: Oppsøk jobber som ikke lyses ut. Len deg fremover. Bli en del av det åpne markedet. Det kan åpne seg en ny verden for deg.

3. Demonstrer hva du kan

Dette er det nye samfunnet vi lever i, på godt og vondt. Nå har du en måte å demonstrere hva du kan på som våre forgjenger-jobbsøkere kunne se langt etter. Dette er mer enn langtidsstrategi en når du skal finne en jobb fort – men kanskje den beste om du på sikt vil bryte inn i en vanskelig eller ny bransje.

Lag en blogg

Ikke en blogg om hva du spiste til frokost og hvordan grønnsaksjuicen alltid blander seg så snodig i blenderen etter trening. Men en blogg hvor du viser at du kan ting. Hvor du skriver om det du er interessert i og lærer bort kunnskapen din. Det er en veldig god måte å etablere seg og vise det du kan. Denne bloggen du leser er på en måte ment som en slik blogg.

Bidra i en LinkedIn-gruppe

LinkedIn er ikke for alle bransjer. Men for folk i f.eks media, organisasjonsliv, HR, IT og business er det virkelig begynt å vokse som nettverkingsplass nummer én. Glem Twitter og Facebook for et øyeblikk – og sjekk LinkedIn. Meld deg opp, behandle din egen profil som din CV, og ta kontakt med åpne spørsmål i de ulike gruppene hvor fagmiljøet ditt diskuterer ting. Super måte å både synes og markedsføre seg som en interessert person.

Organiser eller bli med på overskuddsprosjekter.

Meld deg opp i en interessegruppe. En forening. Hjelp til i en frivillig organisasjon. Overalt driver folk med kulturtreff og andre aktiviteter, og du er utrolig velkommen til å være med. Du bør ikke møte opp og kynisk gni deg i hendene fordi du tenker det vil bli jobbtilbud av dette. Men å møte nye, interesserte miljøer gir veldig ofte muligheter du ikke tenkte på – og ender ikke sjelden i jobbmuligheter. Dette er ikke en direkte jobbsøkermetode, men jeg nevner det siden det er noe jeg tror kan gi frisk luft til jobbsøkere som føler at de har satt seg fast.

Moral: Du har helt nye måter å vise deg frem på som du kan dra nytte av. Nysgjerrighet, initiativ og interesse betaler seg nesten alltid i det lange løp.

Bonustips: Få en CV og søknad det gnistrer av

Jeg tar med dette bonustipset siden det er det nærmeste jeg kommer en fanesak.

Jeg mener ikke at det må gnistre av bakgrunnen eller kompetansen din. Den er det den er. Jeg mener bare at det syns veldig godt om man har brukt tid og krefter på søknaden sin eller ikke.

Den siste vanlige «feilen» jeg ser folk gjør er at de sender avgårde en søknad som er slapp, og en CV som er uoversiktlig.

Gå gjennom bakgrunnen din for deg selv. Tenk godt over hvilke ting du har gjort som er viktig, og hvorfor du skal velges. Hvorfor, av 40 jobbsøkere, skal de VELGE deg? Finner du svaret på det selv, er det mye lettere for sjefen å se svaret på det også.

En glimrende CV er ikke bare en oppramset liste over stillingstitler. En glimrende CV viser nøye utvalgt informasjon som arbeidsgiver trenger å vite, og demper det som er mindre viktig.

Og en glimrende søknad viser at den forstår hva som er jobbens såre punkt – hvorfor noen bruker penger på å utlyse denne jobben og er villig til å betale for å få folk til å møte opp der – og lanserer seg som en hyggelig, interessert løsning til jobbens problem.

Moral: Ingen spesiell moral. Men det lønner seg å bruke tid på CV og søknad.

Alle tingene over

…er lette å gjøre noe med.

De kan virke uvante, de kan virke snodige, men alle kan være verdt å prøve for deg. Det skal ofte ikke mer enn små justeringer i strategi før du kan gå fra frustrasjon og stanging til å bli en offensiv jobbsøker med stramt håndtrykk og fast blikk.

Se på din egen strategi, og gjør det du kan for å supplere den best.

The post De 3 smarteste måtene å søke jobb appeared first on CV-nerden.

Er det en ufarlig lidelse?

Ikke hvis du blir værende i jobben du hater to år lenger enn du hadde trengt. Ikke hvis du slutter å søke jobber som får det til å krible. Ikke hvis den holder deg igjen fra hva du vil i livet. Søkeangst er nemlig ikke angst for å søke i seg selv.

Søkeangst er angst for å få avslag på deg og din livsfortelling.

Gir søkeangsten seg til kjenne så tydelig? Sitter du hjemme og føler på angst for avslag på din livsfortelling? Sannsynligvis ikke. Det er derfor søkeangsten er så farlig.

Den er forkledd.

Hvordan den viser seg?

Ved at du stopper opp og tar en beslutning før du har statistisk grunnlag for det.

Ja, du hørte meg.

Men jeg sier det igjen:

Søkeangst kommer til uttrykk ved at du stopper opp og tar en beslutning før du har statistisk eller rasjonelt grunnlag for det.

Som når du legger prosjektet ditt på hylla fordi de rundt rister på hodet. Som når du tar en utdanningsrunde du ikke er motivert til fordi du har fått 10 nei på rad fra en bransje.

Utrolig tilfeldig

Jeg møter dem hele tiden. Jobbsøkere som har fått nei fra 10 steder. Som smiler modig og forteller at slike jobber ikke er for dem ennå.

Jeg kjenner deg ikke. Det kan godt hende du har rett, at de stedene ikke er for deg. Men det jeg vet er at 10 søknader ikke er et grunnlag.

Hvor mange som har gått krokrygget tilbake til en jobb de ikke liker eller er overkvalifisert for vil jeg ikke tenke på.

Men jeg har sittet mye på den andre siden. Jeg vet om grunner til at du ikke fikk jobben.

Først, her er hva du kanskje tenker:

«Jeg fikk ikke jobben fordi jeg manglet noe vesentlig i utdannelsen. Jeg fikk ikke jobben fordi jeg ikke har vist nok engasjement på fritiden. Jeg fikk ikke jobben fordi jeg trenger mer erfaring. Jeg fikk ikke jobben fordi jeg ikke er god nok ennå».

Her er hva jeg vet like gjerne kan ha skjedd:

«Du fikk ikke jobben fordi den kanskje aldri fantes – den kan ha vært utlyst men lovet til en spesiell. Du fikk ikke jobben fordi det dukket opp en søker i siste liten som har jobbet der før. Du fikk ikke jobben fordi sjefen er et fjols og bare ser etter mennesker som ligner ham. Du fikk ikke jobben fordi det kom noen med nøyaktig samme bakgrunn som din – bare litt bedre. Du fikk ikke jobben fordi det var 80 søkere og de ikke trengte å lese så langt i bunken som til deg. Du fikk ikke jobben fordi hovedsjefen ringte og sa at en han kjente skulle til intervju. Du fikk ikke jobben fordi de tenkte du var overkvalifisert. Du fikk ikke jobben fordi sjefen har fordommer mot skolen du gikk på.

Jeg skal ikke fortsette. Men jeg kunne.

Å søke jobb er tidvis komplett tilfeldig. Hasardspill. Mine grunner kan ha vært like sannsynlige som dine.

Ja, det hjelper å søke godt. Ja, noe utdanning er mer attraktiv enn andre. Ja, det finnes kompetanse og erfaring som kan være lettere for deg å få tilslag på.

Selvfølgelig.

Men ingen av disse faktorene tar bort at jobbsøk er et tilfeldig spill.

Å gi seg etter 15 søknader er å gi seg for tidlig.

(50 søknader søkt på best mulig måte, inkludert at du har involvert andre i prosessen, begynner å bli et grunnlag. Avhengig av bransje).

Jeg ser 3 grunner til at du kan ha gitt deg for tidlig:

1. Du er ikke bevisst hvor tilfeldig jobbsøking kan være. Nei, det snakkes ikke mye om. Enig. Del gjerne perspektivet til de venner du tror trenger det.
2. Du trengte en jobb fort og ikke kunne vente 50 søknader. En strategi er å finne en brødjobb mens man søker som ikke tar for mange krefter, og som man kan forlate fort. Det er en strategi å vurdere.
3. Du har søkeangst.

Det er den siste som er farlig. Du har gitt opp å søke jobber fordi du ikke orker mer. Kanskje fordi du føler at du ikke er god nok. Kanskje fordi du har latt deg såre av avslaget. Kanskje fordi du føler verden har sagt nei til dine kvaliteter og evner.

Fordi du gløttet hodet ut av skallet, og nå trekker det forsiktig tilbake.

For noen betyr det at de kommer til å gjemme seg i flere år.

Men du har ikke fått et avslag.

Du KAN ha fått det, men du vet ikke.

Tenk på dette: Hvis du møter en gutt du liker og han ikke vil ha deg – betyr det at du må hjem og bli en ny person? At det er noe galt med deg?

Eller kan han…

• hatt kjæreste uten at du visste det?
• nettopp kommet ut av et forhold?
• vært så sjenert at han ikke turte se på deg engang?
• hatt en bestemor som døde dagen i forveien?
• rett og slett like helt andre type jenter enn deg? Av grunner du aldri får vite, fordi mennesker – som arbeidsplasser – har ulike preferanser?

Hvis du er avstandsforelska i 10 gutter og får 10 nei – må du senke standardene dine? Er du ute av datinglivet for alltid?

Eller kan du møte mannen i ditt liv som nummer 11? Eller 53?

Jeg forstår at det er slitsomt.

Løsriv deg

At du har fortalt vennene dine om jobbene du søker. At det koster krefter å åpne opp epost etter epost med nei.

Jeg ble selv hoppende glad da jeg så stillingsutlysninger som måtte være skåret ut til meg. De føltes som en forlengelse av mine evner og hva jeg ville i livet. Jeg la identitet i dem.

Jeg husker jeg stod med kollegene mine en vårdag på den gamle jobben og hadde skrevet en søknad så god at jeg at sa: «Det har dukket opp en jobb. Jeg kommer til å få denne».

Og jeg husker at jeg måtte søke over 30 til etter det. Mens jeg forklarte avslag etter avslag til folk som trodde jeg skulle forlate dem måneder tidligere.

Men virkelig.

Du må løsrive deg fra disse tingene.

På samme måte som du må løsrive deg fra å ta det personlig hver gang en gutt eller jente ikke liker deg.

Det har som oftest ikke noe med deg å gjøre.

Verden er for tilfeldig til å legge identitet i hendene til folk du ikke kjenner.

Det rasjonelle er å søke så mye, og så godt, at du utjevner så mange som mulig av tilfeldighetene som er i spill når du søker jobb. Det irrasjonelleer å slutte å forfølge det du vil på grunn av informasjon som ikke er i nærheten av å være tilstrekkelig.

Det føles trygt å ikke søke mer. Det føles pinlig å få nei etter nei. Det føles intuitivt å finne de trygge jobbene – og det kan føles best å trekke hodet sitt forsiktig tilbake i skallet.

Ikke gjør det.

Rydd angsten til side. Løsriv deg fra søknadene dine. La «nei» bli en vane – og fortsett.

Det er måten å forfølge det man vil.

The post Har du søkeangst? appeared first on CV-nerden.

Men hva gjelder søknader er det ganske klare ting som kan slå feil ut, og som er veldig vanlig blant jobbsøkere likevel.

Jeg tenkte over det, og telte opp 9:

1. Du har glemt arbeidsgiver

Dette er det vanligste – og kanskje det mest alvorlige.  Og det er fort gjort. Jeg skrev selv søknader som omstendelig tok for seg alt:  jobbene mine, skolene jeg hadde gått på, egenskapene, tingene jeg hadde lært – og ikke ett sted brukte jeg plass på jobben jeg skulle søke.

Men søknaden handler ikke om deg – den handler like mye om jobben du skal gjøre. De har et behov som skal fylles og er villig til å betale for det. Hvorfor passer du der? Hva vet du om stillingen? Hvordan kan du løse problemene deres? Hvorfor vil du være verdt pengene de skal bruke?

I stedet for å skrive at du er flink og har kvaliteter – skriv at du er flink, har kvaliteter og derfor kan løse disse oppgavene for dem.

(Dette er ekstra viktig i privat næringsliv og resultatdrevne bransjer)

2. Du sier ikke hvorfor du skal velges

Mange søknader ender i en slags forsvarsposisjon, hvor de pliktoppfyllende viser at de fyller kriteriene som stilles til jobben.

Det kan holde – men ofte ikke. Ligger du i en bunke med 50 andre trenger du å fokusere på hvorfor du skiller deg ut. Hvorfor bør de velge deg?

Er du mer motivert enn andre? Har du en spesiell erfaring som gjør at du passer perfekt? Hvorfor skal du velges foran andre? Svaret trenger ikke være vanskelig, og du trenger ikke slå deg på brystet som en amerikaner. Men finn en setning eller to som runger sant og forteller hvorfor du bør få jobben – og la de setningene synes godt og ofte.

3. Du treffer ikke tonen eller kulturen

En av de aller vanligste grunnene til at du ikke blir innkalt er ikke at du ikke var «god nok» – men at du ikke traff.

Og det er forskjell. På min jobb har vi hatt feiende flotte og kvalifiserte kandidater som rett og slett ikke visste godt nok hva stillingen gikk ut på. De traff ikke. Vi følte ikke at de visste hvem vi var – eller hvorfor vi drev med det vi driver med. Og da er det vanskelig å forestille seg dem i kollegastolen.

Research er virkelig kongen her. Ring dem. Les på nett. Gå innom. Alt for å plukke opp hvordan sted dette er.

4. Du skriver for kort

Denne er ingen overraskelse. I noen få type jobber kan en halv side være nok – men i de fleste må du opp i minst 3/4.

Du rekker rett og slett ikke utstråle at du bryr deg nok om jobben på en halv side eller under. Hvis du er synlig dårlig i norsk vil de kunne forstå at du skriver kort. Men bortsett fra det oppfattes det som latskapsarbeid.

5. Du skriver for langt

Denne er mer overraskende på noen:

Det er ikke noe bedre at du skriver 1,5.

Jeg liker ikke å fortelle jobbsøkere at de skriver for langt. Og jeg kjenner følelsen av at det er for kort som er galt. At det er bra å ha mye på hjertet, skrive i vei. Man tenker at det utstråler motivasjon å skrive langt. Og til en viss grad, kanskje.

Men det er en kunst å fremstille seg effektivt. Du kan oppfattes som lat/arrogant hvis du ikke holder deg til en side. Og det kan bli for mye innhold – de kan falle av underveis. De beste budskapene renskes.

Sannheten er at hvis du fysisk ikke klarer å holde deg til en side og skrider over uansett hvordan du kutter – så skriver du om ting som dere heller skal utdype på intervju.

6. Du fremstår for tryglende

Dette er en av de vanskeligste balansene i jobbsøking.

På den ene side er du i en sårbar posisjon. Kanskje har du søkt mye. Kanskje er det lenge siden du har hatt jobb. Du føler deg på defensiven. Samtidig ber jobben om entusiasme, motivasjon og humør.

Du må gjøre det du kan for å fremstå motivert for jobben – uten å virke desperat etter å få den. Det er litt samme prinsipp som dating. Vil du det altfor mye for fort, kan det bli feil. Man må virke oppglødd, motivert, men ikke trengende. De må ikke få inntrykket at de gjør deg en tjeneste hvis de kaller deg inn.

Du trenger ikke overøse dem med all erfaring du har gjort. Gi relevante og utplukkede smakebiter av deg selv fremfor hele historien. Gi dem inntrykk at du har enda mer å fortelle hvis du blir kalt inn.

7. Personligheten din kommer ikke frem

Søknader går seg bort i for “juridisk språk”. De vil være for formelle. For profesjonelle. De kan svare for pliktoppfyllende – og kjedelig – på annonsetekst som er skrevet etter en standardmal. Men det er et menneske bak standardmalen, og du må finne det mennesket.

La søknaden være luftig. La den være spennende, la den være i ditt språk, la den være innbydende å lese. Profesjonalitet handler ikke om å være tung og vanskelig. Profesjonalitet kommer frem i tonen din og i hva du velger å presentere.

Les søknaden høyt og se om du kjenner igjen stemmen din.

8. Du fremstår overkvalifisert/feilkvalifisert

Jobbsøkere jeg møter tenker at overkvalifisert er et luksusproblem. Noe som egentlig ikke gjelder.

Men det gjør det. Arbeidsgivere er livredd for overkvalifiserte arbeidstakere. Og selv om du føler at du kommer til å trives der og at det er en urettferdig innvending, tenker ikke arbeidsgiver det.

Arbeidsgivere tenker, og vet av erfaring, at overkvalifiserte/feilkvalifiserte går lei av jobben. At de etterhvert jobber dårligere. Slutter. Kanskje lar de det gå utover moralen hos de andre før de gjør det. Osv.

Hvis du har noe som gjør at fremstår overkvalifisert eller feilkvalifisert – for tung utdanning, for tung erfaring, ting som er på siden av hva du skal gjøre – er du nødt til å adressere det i søknaden. Du må fortelle akkurat hvorfor du passer likevel – selv om du ser ut til å være meislet for andre ting.

9. De føler seg som en i mengden

Datinglivet er en bra sammenligning også her.

Står du og deler samme rose til alle du ser, kniser de ikke like mye.

Og arbeidsgivere merker fort hvis søknaden din er masseprodusert.

Som ung eller med lite erfaring er det greit å lage f.eks en søknad for hver bransje – en til butikkjobber, en til barnehagejobber, osv. Men ellers er det langt bedre å søke 10 jobber du virkelig har lyst på, enn 50 du kanskje kunne tenke deg. Gi dem følelsen av de er utvalgt – og bruk kreftene på de stedene du vil til.

Så.

Ikke bli stressa hvis du føler du har gjort flere av disse «turn off»-ene. De er så vanlige at det er sjelden å se en søknad som ikke har minst et par. Og det er ikke sikkert alle blir like turned off som CV-nerden. Som er så delikat og sart at han ved flere anledninger har fått elveblest av å lese ting i feil font.

Men vit at hvis du vil gjøre søknaden virkelig god, er det tingene over du må adressere.

Les Slik får du en FANTASTISK søknad for å se de beste tipsene om søknad!

Åpen søknad – den ultimate guiden

CV-nerden

Slik får du en GLIMRENDE CV

CV-nerden

Slik får du en FANTASTISK søknad

CV-nerden

10 ting du kan kutte fra CV

CV-nerden

De 3 smarteste måtene å søke jobb

CV-nerden

Har du søkeangst?

CV-nerden

I media

Her ser du noen av stedene CV-nerdens tips har vært i media.

The post 9 ting som er TURN OFF for arbeidsgiver appeared first on CV-nerden.